Bakgrunn

Barentshavet er den delen av Nordishavet som ligger mellom Novaja Semlja, Frans Josefs land og Svalbard. Mot Norskehavet avgrenses Barentshavet langs en linje mellom Sørkapp på Spitsbergen over Bjørnøya til Nordkapp. I øst trekkes grensa mot Karahavet fra nordøstpynten av Novaja Semlja til det østligste punktet på Frans Josefs land. Mot selve Nordishavet går grensa nord for Frans Josefs land til Nordaustlandet på Svalbard. Kvitsjøen regnes ikke som en del av Barentshavet.

Det meste av Barentshavet ligger innenfor Norskes og Russland økonomiske soner. Det har blitt utført olje- og gassletingsaktiviteter på både norsk og russisk kontinentalsokkel i løpet av de siste tiårene. Fra dette området har det blitt presentert potensielle store estimater for uoppdagede og oppdagede olje- og gassreserver. Et godt eksempel er gassfeltet Shtokman.

Barentshavet i Arktis, og spesielt den nordlige og nordøstlige delen av Barentshavet, har utfordrende isforhold med level ice, ice rubbel, skrugarder, isfjell og is-drift. Isforholdene i dette området endres gjennom hele året. Klimaet i dette området er ekstremt, med lave temperaturer, snø og is og sterke vinder. Ofte oppstår det kraftige polare lavtrykk som er vanskelig å forutse. Om sommeren er det 24-timers dagslys, men dette endres til mørketid om vinteren (desember-januar). Vanndybden i Barentshavet er rundt 200-300 meter.

Den norske kontinentalsokkelen representert ved Barentshavet nordøst er et av områdene med høye estimater for uoppdagede petroleumsreserver, her opererer man med tall i størrelsesorden 1 370 millioner Sm3 o.e. (forventet), og med høye og lave estimater på hhv. 2 460 og 350 millioner Sm3 o.e. Dette kan sammenlignes med estimater for norsk sokkel i Nordsjøen og Norskehavet. Den russiske delen av Barentshavet (sør for Frans Josef Land og vest for Novaja Semlja) har tilsvarende store petroleumsressurser.

Design og dimensjonering av offshore-installasjoner i arktiske farvann er sterkt avhengig av nøyaktige og representative estimater for lokale og globale is-laster. Generelt er belastningene kontaktkrefter overført til konstruksjonene under samspill av level ice, skrugarder eller isfjell. Konstruksjonene kan ha kontaktflater som enten er vertikale eller har skrånende sider i vannlinjen. Beregning av is-laster på konstruksjoner bygger på en forståelse av is-mekanikk, samt kunnskap om samspillet mellom is-laster og installasjonene (konstruksjoner). Kompleksiteten mht. isens mekaniske oppførsel og variasjonene i dens ulike bruddmodeller, er store utfordringer i utviklingen av effektive og pålitelige beregningsmodeller for estimering av is-laster på bunnmonterte faste eller flytende installasjoner.  

Aktiviteter i Arktis stiller enda sterkere krav til olje- og gassindustrien både mht. prospekteringsfase samt andre olje- gassrelaterte industrielle prosesser. Nordområdene er naturlig nok et område av stor interesse for Norge og Russland, samt det øvrige internasjonale samfunnet. Basert på dagens oljeprisnivå ser alle selskaper, som er involvert i olje- og gassindustrien, behovet for kostnadsreduksjoner og mer kostnadseffektive og innovative løsninger. Derfor har olje- og gassindustrien betydelig fokus på forbedring av metoder for å beregne is-lastene som påføres på konstruksjoner av første år/ fler-år-is, skrugarder og samt isfjell.

Et annet scenario med is-laster på offshore-infrastruktur er når skrugarder treffer en konstruksjon. Skrugarder oppstår enten som følge store trykkrefter og/ eller skjærbelastninger i islagene, og består av et konsolidert lag sammen med deler som er delvis konsolidert eller ikke konsolidert. Is-laster på konstruksjoner på grunn skrugarder er komplekse, og det finnes liten erfaring fra full-skala laster. Belastninger fra skrugarder antas å etablere dimensjonerende belastning på offshore installasjoner i havområder med havis hvor det ikke finnes isfjell. I de siste tiårene har det blitt lagt stor innsats å beregne belastninger fra skrugardene. En studie utført av Timco og Crossdale viser at 21 is-eksperter antok at belastninger fra skrugarder varierte med en faktor på 5. Studien viser at det fortsatt er stort behov for mer forskning på hvordan is-lastene fra skrugarder påvirker marine installasjoner. I Arktis vil, i mange tilfeller skrugardene legge premissene for olje- og gass leteaktiviteter, samt hvordan produksjonsinstallasjonene må dimensjoneres. Skrugardene varierer både i størrelse, form og grad av konsolidering, i et offshore engineerings-perspektiv er det derfor viktig å skaffe mer inngående kunnskap om skrugardenes karakteristikker.

Hovedmål

ICEOP prosjektets hovedmål er å gi øke den forretningsmessige muligheten for olje- og gassleting og -utvinning i Arktis ved å øke maritim tilgjengelighet, styrke kunnskapen om isforhold og mer nøyaktige beregningsmodeller for å sikre en sikker og miljøvennlig feltutvikling.

Prosjektet er har følgende arbeidspakker:

  • WP 1 Barents Sea ice conditions
  • WP 2 Field expeditions and surveys
  • Wp 3 Laboratory analysis and field data
  • WP 4 Ice mechanic models & marine operations

Prosjektet er sammensatt av en svært kompetent prosjektgruppe med partnere som har kompletterende kunnskaper innenfor de mest relevante ICEOP fagområder. Prosjektet ledes av Northern Research Institute Narvik (Norut Narvik) som leadpartner. Øvrige prosjektpartnere er:

  • The Finnish Meterological Institute (FMI), Finland
  • Luleå University of Technology (LTU), Sverige
  • Northern (Arctic) Fedeal University, Russland
  • Aker BP, Norge
  • Storvik AS, Finland

ICEOP prosjektet har en varighet på 36 måneder, med oppstart 15. oktober 2018 og skal avsluttes ved utgangen av oktober 2021. Prosjektet er finansiert gjennom Kolarctic CBC 2014 – 2020 Programmet som støtter samarbeid, mellom Nordkalotten og Nord-Vest Russland. Prosjektet er også delfinansiert av Nordland fylkeskommune og Region Norrbotten.